Vegetarmat - Ulike risikofaktorer
Det er en økende trend mot å kutte inntaket av kjøtt hos nordmenn og antallet mennesker som velger å bli vegetarianere eller veganere øker. Hva handler denne trenden om og hva betyr de ulike begrepene?
Forskjellen på en vegetarianer og en veganer: En vegetarianer spiser ikke kjøtt, men kan spise andre animalske produkter (meieriprodukter, egg etc.) En veganer spiser ikke animalske produkter og noen veganere unngår også bruk av produkter med animalsk opprinnelse. En pescetarianer er en vegetarianer som har et kosthold uten kjøtt men der fisk/sjømat inngår.
De siste årene har vi sett at ulike dagligvarebutikker/supermarkeder har økt utvalget av vegetariske- og veganske alternativer i butikkhyllene. Det har skjedd en endring blant norske forbrukere og det kan se ut som at både helse, miljø/klima og etiske spørsmål knyttet til dyrevelferd, påvirker denne utviklingen. Fra 2019 til 2020, har andelen som begrenser kjøttforbruket sitt økt fra 29 % til 41% i aldersgruppen 18-29 år, ifølge analyseselskapet Ipsos.
Vegetariske og veganske produkter
Det har skjedd store endringer i utvalget av vegetarprodukter i butikkene de siste 10 årene. Flere av de store butikk-kjedene har økt utvalget av vegetar- og veganprodukter i sortimentet sitt og flere kjeder har lansert egne ferskvaredisker med plantebaserte produkter. I tillegg dukker det stadig opp nye veganske merkevarer på markedet.
Mikrobiologiske risikoer for plantebaserte produkter
Antall matbårne utbrudd knyttet til grønnsaker/frukt er økende på verdensbasis. Grønnsaker kan bli kontaminert med sykdomsfremkallende bakterier i hele verdikjeden fra jord til bord. Enkelte bakterier har en unik evne til å overleve under ulike miljøforhold og følgende bakterier har vært assosiert med matbårne utbrudd i grønnsaker/frukt: E. coli, Listeria monocytogenes, Shigella og Salmonella.
Det er óg hyppig påvisning av ulike typer virus i importerte bær (Hepatitt A og Norovirus). Det er derfor viktig å skylle frukt, bær og grønnsaker før de blir spist. Noen importerte produkter bør også varmebehandles før inntak og dette gjelder for eksempel friske minimais, sukkererter, asparges og fryste bær.
Det har vært store utbrudd i verden de siste årene knyttet til Enterohemoragiske E. coli (EHEC) knyttet til vegetarprodukter (grønnsaker). Spirer blir regnet som et risikoprodukt da spireprosessen gir gode vekstvilkår for potensielle bakterier til stede på frøene. Det er krav om at norske virksomheter som produserer spirer må være godkjent av Mattilsynet.
Andre risikofaktorer i vegetariske produkter
Mange forbrukere har i dag endrede vaner når det gjelder inntak av meieriprodukter og det er blitt en økende bruk av plantebaserte melkeerstattende drikker slik som rismelk, soyamelk og havremelk. Ris er et næringsmiddel som inneholder mye uorganisk arsen. Personer som har høyt inntak av ris og andre risprodukter blir dermed eksponert for større mengder uorganisk arsen. Inntak av høye nivåer av uorganisk arsen kan føre til helseskade ettersom det er vist at arsen kan føre til sykdommer som hudkreft og lungekreft. Barn spiser mer i forhold til sin kroppsvekt og vil dermed ha økt helserisiko ved inntak av mat med innhold av uorganisk arsen. Mattilsynet har kommet med en advarsel når det gjelder barn og inntak av risprodukter (f.eks riskaker og rismelk) og anbefaler at barn under 6 år begrenser inntaket av riskaker og rismelk.
Det er også blitt populært å bruke ulike mikroalger/tang/tare som næringskilde i dagens samfunn. Disse plantelignende organismene kan deles inn tre grupper: brunalger, rødalger og grønnalger. Disse plantevekstene har spesielle egenskaper som fører til at de akkumulerer stoffer fra sjøen slik som jod og ulike tungmetaller, inkludert kadmium. Sukkertare kan inneholde høye nivåer av jod. Fingertare har ofte et høyt nivå av uorganisk arsen.
Linser, kikerter og ulike typer bønner brukes mye til tilberedning av vegatarretter. Det er viktig å være klar over at enkelte tørkede bønner inneholder kjemiske stoffer som krever varmebehandling før de kan spises. Dette gjelder for eksempel for rå, tørkede bønner som kan inneholde lektiner slik som kidneybønner, hvite bønner og kikerter.
Rå sjampinjong kan inneholde fenylhydraziner, og derfor er det viktig med varmebehandling før konsum. Sitrusfrukter kan inneholde rester av plantevernmidler, skallet bør derfor ikke brukes i matretter.
Kilder
- https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/M35Vw0/vegetarboom-i-norge-kjedene-kjemper-om-morgendagens-kunder
- Trygg mat - Servering av frukt, bær og grønnsaker (mattilsynet.no)
- Reports of Selected E. coli Outbreak Investigations | E. coli | CDC
- Hvor skadelig er arsen i ris? (forskning.no)
- Vurdering av uorganisk arsen i norsk kosthold | Vitenskapskomiteen for mat og miljø (vkm.no)
- Knowledge update on macroalgae food and feed safety | Havforskningsinstituttet (hi.no)