JavaScript is disabled. Please enable to continue!
Skriv ut denne siden

Lagre denne siden som PDF

Mobile search icon
Meny
Food Consulting >> Fagartikler >> Klimaendringer

Klimaendringer og mattrygghet

Søke Søke >>

Klimaendringer er en av de største utfordring verden står overfor. Klimaendringer får store konsekvenser for oss mennesker, vår matproduksjon og også for mattryggheten. I hovedsak skyldes dette menneskers klimagassutslipp. Temperaturen på kloden vår stiger, isen smelter, havet stiger og blir i tillegg surere, nedbørsmønstre ender seg og det blir mer ekstremvær.

Intense regnskyll kan skade avlinger direkte. Fuktig vær fremmer økt vekst av sopp og øker risiko for soppsykdom på avlingene. Dette kan redusere kvaliteten og kvantiteten på avlingene.

Alle i matens verdikjede må kontinuerlig oppdatere fareanalysen (HACCP-plan) for å tilpasse seg disse endringene, og for å ha kontroll når risiko og sannsynlighet endrer seg.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet påpekes det at det er flere grunner til å anta at forekomsten av smittsomme sykdommer i Norge kan bli påvirket av klimaendringene:

  • Ekstreme hendelser og helsefare: Klimaendringer kan føre til hyppigere og alvorligere ekstreme hendelser som tørke, skogbranner, flom og ras. Disse hendelsene påvirker oss både direkte og indirekte. Sistnevnte påvirker oss negativt gjennom ødeleggelse av infrastruktur, påvirkning av matproduksjon og forurensning av drikkevann.
  • Økt smitterisiko fra dyr: Klimaendringer påvirker smitteoverføringen mellom dyr og mennesker (zoonoser). Tettere kontakt mellom mennesker og dyr kan øke risikoen for zoonotiske sykdommer. Klimaendringer påvirker også vektorer, organismer som overfører smittestoffer, og kan dermed påvirke spredningen av klimasensitive sykdommer.
  • Drikkevannskvalitet: Klimaendringer kan endre vannkvaliteten, noe som kan utfordre vannverkene i å opprettholde trygt drikkevann. Ekstreme værhendelser kan forurense distribusjonsnettene, som vist ved hendelsen i Askøy i 2019.

Kjemiske farer

Regnvann og oversvømmelser kan øke risiko for kjemisk forurensning, kjemiske stoffer kan utilsiktet komme ut i naturen og over i ulike produkter. Endring av dyrkingsforholdene for maten vår, kan påvirke matens kjemiske sammensetning. Innholdet av næringsstoffer og naturlige toksiner kan endres. Tørke kan føre til høyere konsentrasjoner av plantetoksiner. Endrede lagringsforhold kan ved økning av temperaturen føre til raskere nedbrytning av maten vår, med risiko for dannelse av skadelige stoffer. Et eksempel er aflatoksiner i nøtter og muggvekst i kornvarer. Dette omfatter kjemiske stoffer som pesticider (plantevernmidler), kontaminanter, tungmetaller og giftstoffer.

Plantevernmidler

Plantevernmidler er kjemiske forbindelser som brukes mot skadedyr, ugress og ulike sykdommer i landbruket.

Høyere temperatur og økt nedbør øker aktivitet og spredning av skadedyr. Plantevernmidler er viktig for å beskytte avlinger og sikre stabil matforsyning/matsikkerhet. Plantevernmidlenes effektivitet kan påvirkes, for eksempel ved at nedbrytningen av substansene går raskere.

Ved store mengder nedbør, vil risiko for avrenning av plantevernmidler til naturen øke. Disse vil da utgjøre en risiko ved å forurense områder som ikke er tiltenkt.

Det er viktig med en helhetlig tilnærming for at plantevernmidler skal oppnå tiltenkt effekt og ikke utgjøre enda en risiko.

Les mer om plantevernmidler her

PFAS (Per- og polyfluorerte alkylstoffer)

PFAS-stoffene er evighetsmolekyler som benyttes i mange industriprosesser og forbruksvarer. De har en veldig god vann- og fettavstøtende effekt. Når PFAS-stoffene kommer ut i naturen, vil de kunne følge vannets vei og det er gjort funn av PFAS i mange matvarer, blant annet i fisk, kjøtt, meieriprodukter og grønnsaker.

Ved økt nedbør, vil stoffene kunne dukke opp i deler av matens verdikjede hvor de ikke har blitt identifisert tidligere. Klimaendringer vil også kunne påvirke slik at eksponeringstiden økes.

Les mer om PFAS her

Mikrobiologiske farer

Klimaendringer forventes å bidra til en økning i matbårne infeksjoner, og utgjør en økende trussel mot folkehelsen, selv om disse sammenhengende kan være komplekse og utfordrende å dokumentere. I en artikkel publisert i Robert Koch Institute's Journal of Health Monitoring belyses innvirkningen klimaendringer har på matbåren sykdom, med spesiell vekt på farene forbundet med bakterier, parasitter og marine biotoksiner, inkludert bakteriene Salmonella, Campylobacter og Vibrio, samt parasittene Cryptosporidium og Giardia.

Gjennomgangen understreker at klimaendringer kan medføre høyere luft- og vanntemperatur, økt nedbør og vannmangel. Forskere uttrykker bekymring for potensielle risikoer for mattryggheten, som for eksempel forurensning av grønnsaker med sykdomsfremkallende agens grunnet mulig økt bruk av behandlet avløpsvann i landbruket.

Studien fokuserer spesielt på påvirkningen av Campylobacter, Salmonella og Vibrio-infeksjoner. Campylobacter-infeksjoner, vanligvis sesongbaserte, forventes å øke på grunn av forlengede varmeperioder som følge av klimaendringer. Høyere temperaturer kan føre til økt forekomst i fjørfebesetninger og økt eksponering for forbrukere gjennom konsum av fjørfekjøtt om sommeren. Tilsvarende bekymringer påpekes for Salmonella, der høyere temperaturer favoriserer vekst og øker risikoen i varmere perioder, spesielt om sommeren. Vibrio-infeksjoner, selv om sjeldne i Europa, kan øke på grunn av global oppvarming, hetebølger og endringer i vanntemperaturen, noe som påvirker områder for fangst, høsting og dyrking av sjømat. Her kan rå og utilstrekkelig oppvarmede produkter som blåskjell og østers utgjør en risiko, spesielt for personer med svekket immunforsvar.

Klimaendringer kan også påvirker parasitter, som Cryptosporidium og Giardia, som kan forbli smittsomme i lang tid og forårsake sykdom, spesielt etter konsum av rå forurenset mat. Ekstreme værhendelser, forventet å øke som følge av klimaendringer, øker risikoen for at smitteførende oocyster/cyster forurenser vann og plantebaserte matvarer.

Antibiotika resistens

Når det gjelder antibiotikaresistens sett i lys av klimaendringer er det noen sammenhenger det kan være verdt å merke seg:

  • Økt sykdomsrisiko og antibiotikabruk: Klimaendringer kan føre til endringer i spredningen av sykdommer. Økte temperaturer og endringer i nedbørsmønstre kan påvirke distribusjonen av sykdomsfremkallende organismer og vektorbårne sykdommer. Økt sykdomsbyrde kan føre til økt bruk av antibiotika, noe som i sin tur kan bidra til økt antibiotikaresistens.
  • Klimarelaterte hendelser og helsevesenet: Ekstreme værhendelser som flom, hetebølger og andre klimaendringsrelaterte katastrofer kan overbelaste helsevesenet. I slike situasjoner kan det være en økning i bruk av antibiotika for behandling av sykdommer som oppstår som følge av klimarelaterte hendelser.
  • Endringer i vannkvalitet: Klimaendringer kan påvirke vannkvaliteten, for eksempel gjennom økt temperatur, endringer i nedbørsmønstre og ekstreme værhendelser. Dårlig vannkvalitet er en potensiell kilde til spredning av antibiotikaresistens, da avfall fra mennesker og dyr kan inneholde antibiotikaresistente bakterier som deretter kan komme inn i vannsystemet.

Det er viktig å merke seg at forskning på sammenhengen mellom antibiotikaresistens og klimaendringer er et relativt nytt felt, og det kan være nødvendig med mer omfattende studier for å forstå de nøyaktige mekanismene som ligger bak i hvert tilfelle.

Klimaendringer og marine biotoksiner

Over 3 milliarder mennesker, tilsvarende over 20% av verdens befolkning, får mer enn 20% av sitt proteinbehov dekket av sjømat. Forbruket av fisk som mat har økt med 3.1% årlig de siste 50 årene. Klimaendringer, inkludert oppvarming, forsuring og oksygenmangel i havene, påvirker nå over 90% av den globale temperaturøkningen som er absorbert av havene. Disse endringene påvirker marine økosystemer og kan ha betydelige konsekvenser for tilgjengeligheten av mat, animalsk protein og viktige næringsstoffer for milliarder av mennesker.

I tillegg påvirker disse faktorene mengden og sammensetningen av marine planteplankton, som utgjør grunnlaget for den marine næringskjeden. Algeoppblomstringer, spesielt skadelige algeoppblomstringer, kan forstyrre fiskebestander, næringskjeder og til og med føre til massedød av arter. Rundt 300 mikroalgearter er kjent for å være involvert i dannelse av slike algeoppblomstringer, hvorav omtrent 100 arter kan produsere giftstoffer med potensielt alvorlige konsekvenser for dyr og mennesker.

Marine biotoksiner kommer inn i matkjeden gjennom organismer som filtrerer vann eller spiser alger, for eksempel skjell og fisk. Dette utgjør en trussel mot menneskers helse på grunn av de toksiske egenskapene til biotoksinene. Klimaendringer kan også påvirke den geografiske fordelingen av algearter involvert i dannelse av skadelige algeoppblomstringer, noe som kan føre til at arter kan dukke opp i områder der de ikke tidligere var naturlige.

Hvordan kan vi håndtere økt risiko i forhold til mattryggheten?

Det er viktig å kontinuerlig justere overvåkningen i tråd med et endret risikobilde. Områder som er sårbare for klimaendringer må identifiseres og tiltak skal iverksettes for å møte økt risiko.

For å redusere helsefarer knyttet til mikrobiologiske utfordringer gjelder fortsatt de gode, gamle rådene om kjøkkenhygiene, inkludert grundig håndvask og grundig renhold av redskaper som skjærefjøler og kniver etter håndtering av rått kjøtt og fisk, for å unngå kryssforurensning. I tillegg er det viktig med gode rutiner rundt oppvarming og nedkjøling av matvarene, samt å ta i bruk ny teknologi for å sikre mattrygghet i et globalisert og komplekst distribusjonsnettverk. Dette inkluderer blockchain, radiofrekvenstagger, og digitale teknologier som maskinlæring og kunstig intelligens.

For å håndtere antibiotikaresistens, er det avgjørende å opprettholde innsatsen for å regulere antibiotikabruk. Internasjonalt er spesiell oppmerksomhet rettet mot å redusere unødvendig bruk av antibiotika hos dyr som brukes i kjøttproduksjon. I Norge er fokuset spesielt rettet mot å opprettholde grundig hygiene i helseinstitusjoner for å hindre spredning av resistente bakterier. Dette understreker betydningen av å oppdage og håndtere utbrudd av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier i institusjonelle settinger. Denne kontinuerlige innsatsen er avgjørende for å bevare effektiviteten til antibiotika, sikre folkehelsen og bekjempe de globale utfordringene knyttet til antibiotikaresistens.

Når det gjelder marinebiotoksiner, er det viktig å identifisere og studere den geografiske fordelingen av toksinproduserende organismer. Dette for å iverksette passende forebyggende kontrolltiltak før høsting eller under distribusjon og salg av sjømat. Dette er spesielt viktig fordi marine biotoksiner ikke normalt påvises ved lukt, smak eller endring i matvarens utseende, og de ødelegges ikke ved oppvarming eller frysing.

For å beskytte forbrukerhelsen, har EU satt maksimumsnivåer for fem forskjellige toksingrupper i levende bløtdyr. I tillegg er produkter som inneholder forbindelser fra ciguatoxin-gruppen, som kan forårsake mild til alvorlig forgiftning (ciguatera) hos mennesker, forbudt.

Ønsker du mer informasjon om hvordan du kan sikre trygg mat ved ekstremvær?
Se vår fagartikkel om ekstremværet Hans. 

Oppsummering

Klimaendringer forventes å øke forekomsten av kjemisk forurensning, matbårne infeksjoner og forgiftninger, og dette utgjør en voksende folkehelseutfordring.

Langvarige tørkeperioder, temperaturøkninger og kraftig regn, påvirker ulike habitater og maten som vokser der.

Tørke kan føre til høyere konsentrasjoner av plantetoksiner, mens endrede lagringsforhold, spesielt ved økning av temperaturen, kan akselerere nedbrytningen av maten og øke risikoen for dannelse av skadelige stoffer. Økt nedbørsmengder kan øke risikoen for avrenning av plantvernmidler til områder som ikke var tiltenkt, og at PFAS-stoffer kan dukke opp i nye deler av matens verdikjede, der de tidligere ikke er identifisert. 

Klimaendringer kan resultere i økt forurensning av maten med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Klimaendringer fører også til hyppigere bruk av behandlet avløpsvann i landbruket, potensielt forurenset med sykdomsfremkallende mikroorganismer.

For å styrke mattrygghet anbefales bruk av ny teknologi for å spore leveransekjeder. Videre forskning behøves for å forstå koblingen mellom klimaendringer og sykdomsutbredelse, samt for å kartlegge den geografiske distribusjonen av sykdomsfremkallende organismer.

Kilder: