Mykotoksiner

Mykotoksiner (fra gresk mykes (sopp) og toxicon (gift)) er giftstoffer som produseres av enkelte sopparter når forholdene ligger til rette for det, og disse kan føre til sykdom hos mennesker og dyr. Disse giftstoffene har antakeligvis vært til stede like lenge som mennesket har dyrket korn, og forekommer over hele verden.
Viktige vekstfaktorer for soppene er fuktighet og temperatur. Da oppformerer soppene seg og produserer toksiner gjennom sin metabolisme.

Giftstoffene kommer inn i næringskjeden gjennom kontaminerte næringsmiddel- og fôrråvarer, og er vanskelig eller umulig å unngå helt. De fleste mykotoksiner er stabile stoffer som er til stede i det kontaminerte produktet selv etter prosessering. Det finnes også bevis for at inhalasjon og topisk kontakt (kontakt med huden) kan medføre negative helseeffekter hos mennesker.
Siden mykotoksiner ikke fører til endring i lukt eller smak på næringsmidler, er det vanskelig å oppdage at en matvare eller et fôr inneholder disse giftene.

Av mer enn 300 identifiserte mykotoksiner er følgende vanligst å finne i Norge:

Aflatoksiner produseres av muggsoppartene Aspergillus flavus og Aspergillus parasiticus. Disse vokser i jord, vegetabilsk avfall, høy og korn. Man finner også aflatoksiner i importerte næringsmidler som fiken, dadler, mais, krydder, peanøtter og paranøtter. Aflatoksin skilles også ut i melken til dyr som har inntatt kontaminerte fôrvarer.
Okratoksin A produseres av flere arter i slektene Aspergillus og Penicillium og er relativt vanlig å finne i næringsmidler som blant annet i mais, bønner, nøtter, rosiner, vin og kaffe. Denne giften dannes gjerne under lagring av korn og vekster, men også i hus med fuktskader.
Patulin produseres av flere ulike muggvarianter, men særlig Aspergillus, Penicillium og Byssochlamys. Denne giften finnes gjerne i råtne epler og epleprodukter, annen muggen frukt og bær, samt i korn.
Mykotoksinene deoksynivalenol (DON), nivalenol (NIV), T-2 og HT-2-toksin, zearalenone (ZEN/ZEA) og fumonisiner produseres av sopper i Fusarium-slekten, og kalles derfor ofte fusariumtoksiner. DON og ZEN finnes gjerne i hvete, T-2 og HT-2 i havre, og fumonisiner i mais.
Meldrøye er sklerotiene (knollformede hvileorganer) til den parasittiske sopparten Claviceps purpurea. I disse utvekstene dannes ergotalkaloider. Som navnet tilsier er denne soppen vanligst å finne på rug, hvete og bygg, og ble i oldtiden og middelalderen ansett som fordelaktige siden de var med på å «drøye melet» eller gi mer mel per vekst.

Selv om hovedforekomsten av mykotoksiner finnes i korn, kan også animalske produkter som melk, kjøtt og egg påvirkes dersom dyret har blitt fôret med kontaminert fôr.

Forekomst i norsk mat og fôr

Mattilsynet har hatt et overvåkningsprogram for mykotoksiner i norsk mat, og i rapporten deres for 2016 konkluderer de med at det er lavt innhold av DON, NIV, T-2, HT-2 og ergotalkaloider i hvete og rug til humant konsum dette året. I 2017 var forholdene relativt like, men det var flere prøver av både rug og hvete som hadde påviselige nivåer av ergotalkaloider. Det har ikke vært publisert noen rapporter siden dette.

Mattilsynet utførte i 2021 en kartlegging av blant annet mykotoksiner i 20 prøver av knekkebrød og kjeks/cookies fra norske dagligvarehandler, og ingen av disse prøvene inneholdt verken aflatoksiner, okratoksin A, DON, fumonisiner eller ZEA over nedre kvantifiseringsgrense.

I overvåkningsrapporten for fôr og fôrmidler fra 2021 fant Veterinærinstituttet at det i all hovedsak er lave nivåer av mykotoksiner i korn til fôr og ferdigfôr. Imidlertid vil mengde mykotoksiner i kornet variere med klimaet. Det kan derfor være store variasjoner fra år til år.

Hvorfor analysere?

Såkalt akutt mykotoksinforgiftning er forbundet med inntak av næringsmidler med høye konsentrasjoner av mykotoksiner. Inntak av lavere konsentrasjoner av toksinene over tid kan dessuten føre til en rekke helseplager hos både mennesker og dyr. Barn er særlig utsatt for negative helseeffekter av mykotoksiner i maten.

Aflatoksiner er blant de giftigste av mykotoksinene. Akutt aflatoksinforgiftning er svært skadelig for leveren og potensielt dødelig. De er også gentoksiske (skadelig for arvestoffet) og kreftfremkallende – særlig leverkreft er vanlig hos mennesker som har vært eksponert over tid.

Okratoksin A kan forårsake en rekke toksiske effekter i mennesker og dyr. Stoffet kan gi nyreskader, påvirke fosterutvikling og immunsystemet. I dyr kan stoffene dessuten være nefrotoksisk (toksisk for nyrene) og føre til nyrekreft, men disse endepunktene har ikke blitt påvist hos mennesker.

Akutt patulinforgiftning hos dyr kan medføre lever-, milt- og nyreskader, samt påvirke immunforsvaret negativt. Hos mennesker ser man gjerne kvalme, oppkast og diaré. Patulin regnes også for å ha gentoksiske effekter selv om det ikke er bevist at stoffet kan være kreftfremkallende.

Fusariumtoksiner kan være akutt toksiske for mennesker og være irriterende for hud og fordøyelsessystemet, og føre til diaré. Ved langtidseksponering hos dyr kan immunforsvaret svekkes. Zearalenone kan gi østrogene effekter og høyt inntak av dette toksinet kan føre til infertilitet – særlig hos gris. DON hemmer proteinsyntesen og er dermed forbundet med negative helseeffekter hos både mennesker og griser. Fumonisiner kan føre til kreft i spiserøret hos mennesker, og lever- og nyrekreft hos dyr.

Akutt ergotalkaloidforgiftning kalles ergotisme, og kan gi forstyrrelser i sentralnervesystemet (kramper, spasmer, diaré, kløe, mani, psykose, hodepine, kvalme og oppkast) og/eller koldbrann.

Mykotoksiner i fôr gir i hovedsak redusert produktivitet. Dyrene kan ha redusert appetitt, redusert fôrutnyttelse, vektstagnasjon eller –nedgang, økt sykdomsforekomst og nedsatt reproduktiv evne. Dette fører igjen til økonomiske tap.

Hvordan forebygge?

Ifølge Folkehelseinstituttets nettsider skal man unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og andre råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggent fôr.

Mugg vokser vanligvis ikke i mat og fôr som har blitt produsert, håndtert og lagret på riktig måte. Skikkelige tørkeprosesser og korrekte lagringsforhold er effektive tiltak mot mugg og dermed også mot mykotoksiner i produktene.

Mykotoksiner vil vanligvis fordeles svært inhomogent/heterogent i et parti, og god prøvetakingspraksis er avgjørende for å oppnå representative analyseresultater. Fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner er gitt i kommisjonsforordning (EF) nr. 401/2006.

Regelverk i Norge og EU

Det er fastsatt grenseverdier for muggsopp-gifter i næringsmidler for følgende toksiner: aflatoksiner, okratoksin A, patulin, deoksynivalenol (DON), zearalenon og fumonisin.

Fra 1. juli 2024 er det i EU fastsatt nye grenseverdier for innhold av T-2 og HT-2 toksiner og endrede verdier for innhold av DON i matkorn. Det har kommet grenseverdier for T-2 og HT-2 toksin i ulike kornsorter og kornprodukter. De fleste av grenseverdiene for DON har blitt senket, bortsett fra for havre, og korn beregnet på direkte konsum. Det har også kommet nye grenseverdier for for innhold av meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i korn. Disse grenseverdiene er ikke implementert i Norge per august 2024, men man kan forvente at dette skjer etter hvert, med muligens noe modifikasjoner

Gjeldende grenseverdiene for mykotoksinene er gitt i vedlegget i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
I fôrforskriften er grenseverdier i ulike produkter beregnet til fôrvarer gitt for aflatoksin B1 og meldrøye (Claviceps purpurea).

Barn kan være mest utsatt for helseeffekter av mykotoksiner, og det er derfor næringsmidler beregnet til spedbarn og småbarn har fått lavere grenseverdier. I produkter beregnet til humant konsum, er det ikke tillatt å fortynne eller benytte kjemikalier for å få ned nivået av mykotoksiner.

Analyser - hva kan vi tilby?

Eurofins Food & Feed Testing Norway AS kan tilby analyse av alle de vanligste mykotoksinene, enten enkeltvis eller i pakker tilpasset ulike produkter. Vi har høy kompetanse innen dette området , og kan gi råd om hvilke toksiner som bør analyseres i ulike produkter.

Et utvalg av våre analyser:

Aflatoksin B1, B2, G1, G2
Okratoksin A
Patulin
NIV
T2 og HT-2
DON
ZEN/ZEA
Fumonisiner
Meldrøye

^Referanser

^{NEŠIĆ, K. (2018) Mycotoxins – Climate impact and steps to prevention based on prediction. Acta Veterinaria Belgrade, 68(1), 1-15.}

^{Mycotoxins and Climate Change - How Europe contributes to global efforts - EFSAChannel på youtube}

^{Kartlegging av forurensende stoffer i mat, rapport 2022 | Mattilsynet}

^{Forskrift om fôrvarer}

^{Bernhoft A., Christensen E., Er C., Eriksen G.S. The surveillance programme for feed and feed materials in Norway 2021 – Mycotoxins and fungi. Surveillance program report 24, 2022. Veterinærinstituttet 2022. © Norwegian Veterinary Institute, copy permitted with citation}

^{Mycotoxins | WHO}

^{Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)- veileder for helsepersonell | FHI}

^{Forskrift om prøvetaking og analyse for offentlig kontroll av visse forurensende stoffer i næringsmidler}

^{Hofgaard, I. S. & H. M. Gran / NIBIO BOK 10(2)}

^{Regulation - EU - 2024/1022 - EN - EUR-Lex (europa.eu)}

^{Förordning - EU - 2024/1038 - EN - EUR-Lex (europa.eu)}