Mikroplast
Siden den kommersielle produksjonen av plast startet i rundt 1950 har verdenssamfunnet i økende grad blitt avhengig av produkter laget av plast. Få andre materialer er like stabile, lette, billige i produksjon og allsidige som plast.
I 2021 ble det produsert over 390 millioner tonn plast globalt, og det er estimert at halvparten av dette er plastartikler til engangsbruk. I tillegg var det i 2019 under 10% av plasten som ble resirkulert, 19% ble brent i forbrenningsanlegg og 49% endte på såkalte sanitærdeponier, som isolerer avfallet fra omgivelsene til det er trygt å slippe ut. Altså er det rundt 22% som enten havner på vanlige søppelfyllinger, brennes i åpne områder eller havner i miljøet.
Hva er mikroplast?
Mikroplast er syntetiske polymerer i størrelsesorden 1-1000 µm som enten er produsert i denne størrelsen for å inngå i ulike produkter (primærmikroplast), eller de dannes ved at større plastartikler kommer ut i miljøet og brytes ned til mindre og mindre plastpartikler (sekundærmikroplast). Kildene til mikroplast er mange og det er derfor vanskelig å sette et eksakt tall på mengdene mikroplast som slippes ut i miljøet, men ifølge Miljødirektoratet slippes det ut nesten 20.000 tonn mikroplast fra kilder på norsk jord hvert år, og halvparten av dette ender i havet.
Blant de viktigste kildene til mikroplastforurensning i Norge er kjøretøy/trafikk, kunstgressbaner, båter, bygningsfasader, plastproduksjon, tekstiler og renseanlegg for avløpsvann.
Man har funnet igjen mikroplast i regnvann, i jord, innsjøer, havet, de minste fytoplankton og de største hvaler. Selv i uberørte naturområder og på høye fjelltopper finner man mikroplast. Dette tyder på at mikroplast kan spres over store avstander.
Helsefare/symptomer
Mikroplast bruker svært lang tid på å brytes ned (nedbrytningstiden avhenger av hvilken polymer partikkelen består av), og har muligheten til å opphope seg i levende organismer. Mikroplast i magen til et dyr kan føre til metthetsfølelse og underernæring eller død, og partikler i fordøyelsessystemet kan føre til innvendige skader.
Noen typer plast er også tilsatt stoffer for å gi egenskaper som er attraktive, men som kan lekke ut av produktet og er karakterisert som miljøgifter. Eksempeler på dette er ftalater, flammehemmere og UV-inhibitorer som tilsettes plast og gummi (PCV etc) for å gjøre det mykere, for å farge det, eller på andre måter endre egenskapene til polymerene, men som er både helseskadelige for mennesker og skadelig for miljøet. Spredning av mikroplast betyr også spredning av disse stoffene, i tillegg til at stoffene kan fordampe fra partiklene og forurense inneluften.
Mikroplastpartikler kan dessuten adsorbere til seg miljøgifter som så kan bli med partiklene inn i organismer og gi toksiske effekter. Eksempler på dette er hydrofobe organiske kontaminanter og tungmetaller. I tillegg kan det bli en biofilm på disse små partiklene som øker adsorberingevnen til partiklene og dessuten kan føre med seg skadelige mikroorganismer.
At mennesker får i seg mikroplast finnes det flere bevis for, og man har funnet mikroplastpartikler i alt fra morsmelk, morkaker, blodprøver, spytt/slimprøver og avføringsprøver. Vi puster det inn via luften eller støvpartikler, inntar det gjennom mat, gjennom drikkevann, og ved bruk av plastartikler.
Den mikroskopiske størrelsen til mange mikroplastpartikler gjør at disse har blitt funnet opphopet i lever, gjeller, fordøyelseskanal, muskelvev og hjernevev hos fisk. Partikler som er mindre enn 20 µm har potensialet til å komme seg gjennom cellemembraner.
Man vet fremdeles lite om kilder til, spredning av og effekter på mennesker og dyr av mikroplast.
Regelverk i Norge og EU
Det finnes ingen grenseverdier for mikroplast ennå, og mye av grunnen til dette er at det ikke er satt noen ISO-standard på dette området. Det finnes mange metoder for analyse av mikroplast, men det gjør det vanskelig å sammenlikne resultater og opparbeide datagrunnlaget som er nødvendig for å sette slike grenseverdier.
EU/EAA satt i 2021 i gang flere tiltak mot produksjonen av engangsplastprodukter.
EU publiserte høsten 2022 et utkast om endring av Annex XVII til EU No. 1907/2006 om å forby å vitende tilsette mikroplast i produkter (for eksempel kosmetikk). Det betyr sannsynligvis at det etter overgangsperioden på 6-12 år vil bli forbudt å tilsette mikroplast i all kosmetikk.
Norge har flere veiledere på plass hva gjelder kunstgressbaner, maling, mikroplast tilsatt i produkter etc. I tillegg er utslipp av mikroplast omfattet av forurensningsloven og tilhørende forskrifter med tanke på forsøpling og håndtering av næringavfall.
Hva kan vi tilby?
Eurofins Food & Feed Testing Norge er et akkreditert laboratorium som kan analysere for mikroplast med en pyrolyse gasskromatografisk massespektrometri (pyr-GC/MS) i både fisk og fiskeolje.
Ta kontakt på mat@eurofins.no for å bestille analyser eller få mer informasjon.
Referanser
OECD | The current plastics lifecycle is far from circular | https://www.oecd.org/environment/plastics/plastics-lifecycle-is-far-from-circular.htm
Statista | Annual production of plastics Worldwide from 1950 to 2021 | https://www.statista.com/statistics/282732/global-production-of-plastics-since-1950/
Miljødirektoratet | Mikroplast | https://miljostatus.miljodirektoratet.no/mikroplast
Miljødirektoratet | Mikroplast spredt i hele Norge | https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2023/januar-2023/mikroplast-spredt-i-hele-norge/
Huang, W., Song, B., Liang, J., Niu, Q., Zeng, G., Shen, M., Deng, J., Luo, Y., Wen, X., & Zhang, Y. (2021). Microplastics and associated contaminants in the aquatic environment: A review on their ecotoxicological effects, trophic transfer, and potential impacts to human health. Journal of Hazardous Materials, 405, 124187. https://doi.org/10.1016/j.jhazmat.2020.124187.
He, S., Jia, M., Xiang, Y., Song, B., Xiong, W., Cao, J., Peng, H., Yang, Y., Wang, W., Yang, Z. & Zeng, G. (2022). Biofilm on microplastics in aqueous environment: Physicochemical properties and environmental implications. Journal of Hazardous Materials, 424, 127286. https://doi.org/10.1016/j.jhazmat.2021.127286
Hale, R. C, Seeley, M. E., La Guardia, M. J., Mai, L. & Zeng, E. Y. (2020). A global perspective on microplastics. JGR Oceans, 125(1), e2018JC014719. https://doi.org/10.1029/2018JC014719
Miljødirektoratet | Veileder M-992 Begrense marin forsøpling og utslipp av mikroplast https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/for-naringsliv/begrense-marin-forsopling-og-utslipp-av-mikroplast/