GMO - genmodifiserte organismer
GMO (genmodifisert organisme) blir definert som en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Som oftest er de genmodifiserte organismene tilført gener som gir nye ønskede egenskaper. En slik ønsket egenskap er typisk motstandsdyktighet ovenfor et ugressmiddel eller for insektsangrep.
Analyser av GMO
GMO-testing er mer enn bare påvisning av genmodifiserte organismer. Økende planting, globale handelsruter og varierende godkjenningsrutiner i ulike land krever intelligente, skreddersydde analysestrategier og kompetent rådgivning for påvisning av genmodifiserte organismer i frø, mat og fôr.
Den klassiske analysestrategien er basert på tre trinn:
- GMO-screening – Raskere og kostnadseffektiv påvisning av flere GMOer
GMO-analysestrategier starter vanligvis med en kvalitativ screening, som muliggjør en pålitelig bestemmelse av om GMO er til stede eller ikke. Spesielt for produsenter som ønsker å markedsføre sine produkter med en «GMO-fri etikett» (som «ohne Genetechnik»-merket i Tyskland), er omfattende screeningmetoder avgjørende.
- GMO-identifikasjon – Sikre salgbarhet av produkter
I mange regioner er det nulltoleranse eller toleransegrenser for ikke-godkjente GMOer. Norge har en nulltoleranse for ikke-godkjente GMOer. En GMO som er plantet i et land trenger ikke å ha godkjenning i et annet land. Variasjonen i godkjenningssituasjonen i forskjellige land kan føre til problemer med salgbarheten til produkter. Selv spor av GMO kan gi utfordringer.
Ved hjelp av spesifikke deteksjonsmetoder kan ikke-godkjente GMOer identifiseres eller bli utelukket. Spesifikke kvalitative metoder er derfor viktig for å verifisere salgbarheten til råvarer og bearbeidede produkter.
- GMO-kvantifisering – Er merking påkrevd?
Sett bort ifra godkjenning av genmodifiserte organismer, er merking av GMO-innhold over en viss terskel regulert forskjellig fra land til land. I EU og i Norge er for eksempel utilsiktet og teknisk uunngåelig forurensning med godkjente GMOer inntil 0,9 % unntatt fra merking. En GMO-andel i mat og fôr over en terskel på 0,9 % skal merkes i henhold til EU-forordning (EC) nr. 1830/2003. Ved hjelp av kvantitativ GMO-deteksjon kan det fastslås om GMO-innholdet i et produkt ligger over eller under lovlig grense.
For fôr i EU tolereres ikke-godkjente GMOer opp til en terskel på 0,1 % så lenge de oppfyller visse krav fastsatt av EU-forordning (EC) nr. 619/2011.Dette unntaket gjelder ikke i Norge. For problemstillinger som dette er kvantitative analyser den foretrukne metoden for verifisering av omsettelighet og merkingskrav.
Vårt kompetansesenter for GMO-analyser, Eurofins Genescan GmbH, tilbyr et bredt spekter av ulike metoder for GMO-screening, GMO-identifikasjon og GMO-kvantifisering.
VLOG
Den 24. mai 2017 publiserte foreningen Lebensmittel ohne Gentechnik eV (VLOG) retningslinjer for GMO-analyse i fôr (ohne Gentechnik = ingen genteknologi). Vårt kompetansesenter for GMO-analyser, Eurofins GeneScan GmbH, har VLOG-sertifisering for å utføre GMO-analyser for VLOG-sertifiserte selskaper. Eurofins Food & Feed Norge er godkjent for å kunne ta imot og sende prøver til analyse av GMO i henhold til VLOG. Liste over godkjente laboratorier
Med merket "VLOG geprüft" synliggjør fôrprodusenter og forhandlere at deres fôr har blitt kontrollert i henhold til VLOG sin standard for produksjon og testing, eller andre standarder som er anerkjent som ekvivalente. GLOBALG.A.P og GMP+ er eksempler på slike standarder som er anerkjent som ekvivalente til VLOG. Så om fôret er analysert i henhold til VLOG er det også i tråd med GLOBALG.A.P og GMP+. Standarer som er ekvivalente til VLOG
EUs GM-regelverk
https://food.ec.europa.eu/plants/genetically-modified-organisms/gmo-legislation_en
Norske relevante forskrifter
Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)
Forskrift om Forbud mot visse genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser.
Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler