En rekke ulike analysemetoder er tilgjengelig for analyse av totalfett i et produkt, inkl. både våtkjemiske metoder og hurtigmetoder. Valg av metode avhenger av både prøvetype samt ulike behov knyttet til bruken av resultatene. Ved valg av analysemetode er det viktig å være bevisst på at det finnes ulike betegnelser for totalfett og at disse kan tolkes ulikt.

Det finnes ulike grunner til å analysere innholdet av totalfett i et produkt. Det kan eksempelvis være i forbindelse med kontroll av råvarer, en produksjonsprosess, eller for å definere eller kvalitetssjekke en næringsdeklarasjon eller en resept.

Det finnes en rekke ulike analysemetoder og instrumentering for å analysere totalfett.  Ulike metoder vil kunne gi forskjellige resultater avhengig av sammensetningen av fettet og prøven for øvrig. Dette skyldes først og fremst ekstraksjonsprinsippene, der ulike løsningsmidler ekstraherer ulike fettklasser forskjellig.

Analysemetoder

Soxhlet ekstraksjon

Soxhlet er en over 100 år gammel ekstraksjonsmetode. Metoden er i utgangspunktet utviklet for fast materiale, og baserer seg på en kontinuerlig refluxekstraksjon av prøven over en gitt tidsperiode. Den var opprinnelig manuell, men prosessen har blitt utviklet og automatisert gjennom årene.

De automatiserte analysene er i dag de vanligst metodene for analyse av totalfett over hele verden. Ekstraksjonen kan benyttes direkte på et materiale (Direkte ekstraksjon), eller etter en forutgående syrehydrolyse (Totalfettekstraksjon etter syrehydrolyse).

Direkte ekstraksjon

Direkte ekstraksjon av fett fra et produkt kan gjøres ved hjelp av løsningsmidler med ulik polaritet. Typiske løsningsmidler er heksan, petroleumseter, etylacetat, dietyleter, klorerte løsningsmidler (eks kloroform) osv. Dersom fettet er godt bundet, kan denne metoden gi lavere totalfett innhold enn f.eks. en metode hvor det utføres en syrehydrolyse først.

Totalfettekstraksjon etter syrehydrolyse

Den totalfettanalysen som benyttes mest i dag er basert på syrehydrolyse av prøven før ekstraksjon. Dette brukes ofte fordi fettet er mer eller mindre fanget i karbohydrat- og proteinstrukturer, noe som kan føre til at man ikke får ut ekstrahert ut alt fett kun ved bruk av et løsningsmiddel. Ved å hydrolysere prøven med syre før ekstraksjon får man frigjort fettet fra matriksen det er bundet i, fettet brytes ned og ekstraksjonen forenkles. Ved bruk av syrehydrolyse før ekstraksjon eliminerer man effekten som ulike løsningsmidler har med hensyn på ekstraksjon og variasjon i utbytte. I det store og hele gir totalfett med syrehydrolyse høyere resultat enn direkte ekstraksjon.

Fett og farge i laksemuskel

Måling av fett i laksemuskel med etylacetat (fett og farge måling) er en norsk standard (NS9402) og benyttes for å måle fett og pigmentering (astaxanthin) som kvalitetsparametre i laksemuskel. For videre informasjon om metoden, se link til side med fett og fargemetoden vår. 

NIR

NIR er spektroskopiske, hurtigmetoder som benyttes på kjente prøvetyper.  NIR krever en kalibrering mot resultater fra kjemiske analyser, og virker kun for de prøvetypene som kalibreringen er utført for. Avhengig av hvilke kjemiske fettanalyser instrumentet er kalibrert mot, vil ulike NIR analyser gi ulikt svar på samme prøve.

NMR

Lavoppløselig NMR (kjernemagnetisk resonans) er en hurtigmetode som eksempelvis brukes for totalfettbestemmelse i fiskefôr. Dette er en spektroskopisk teknikk som kalibreres mot en bestemt matriks (normalt sett er en ren triglyseridfraksjon som f.eks. fiskeolje/tran). Etter kalibrering er instrumentet klart til bruk. 

Betegnelser: crude fat / råfett / total fett / fett

Betegnelser som fett, totalfett, totalfett med syrehydrolyse, råfett, og crude fat brukes i dag ofte om hverandre. Vær oppmerksom på at disse betegnelsene kan tolkes ulikt og at de ikke har en klar definisjon. Dette er viktig å være bevisst på, slik at analysemetoden som utføres er i henhold til behovet for den aktuelle prøven.

Tilpasning av analyser

Når det gjelder optimalisering av analyser for totalfett er det viktig at metoden gir god reproduserbarhet, enten det er 3 eller 33 prosent fett i prøven. Mengde prøve innveid i forhold til fettinnhold og mengde ekstraksjonsmidler spiller også en viktig rolle.  I tillegg er det ikke alltid tilfeldig hvordan visse prøvetyper, som f.eks. fiskefôr, bør behandles før og under transport eller under kverning/håndtering på laboratoriet.

Les mer om vår optimalisering av analysemetoder for totalfett med syrehydrolyse i fiskefôr.