PFAS er forbundet med en rekke negative helseeffekter, som for eksempel effekter på skjoldbruskkjertel, lever og fettomsetning. I tillegg kan hormon- og immunforsvaret påvirkes av langvarig eksponering, men ytterligere forskning er nødvendig. Det samme gjelder kreft ved "lav" eksponering. PFAS lagres imidlertid ikke i fettvev på samme måte som mange andre organiske forurensninger.
PFAS forekommer i form av både monomerer og polymerer, selv om det er monomerene som er av primær betydning i næringskjeden. Lengre PFAS-molekyler (>C6-C8, avhengig av struktur) anses vanligvis å være bioakkumulerende, og derfor viktige å bestemme i mat/biota. Det samme kan være tilfelle for enkelte prekursorer, for eksempel PFOSA, som kan danne PFOS ved nedbrytning. Eurofins tilbyr også et komplett sortiment for alle typer prøver med markedsledende rapporteringsgrenser.
EFSA's TWI-verdi for PFAS4 på 4,4 ng/kg kroppsvekt/uke fra 2020 har økt bevisstheten om mat, ikke minst fisk og barnemat. I tillegg viser forskning at avlinger og frukt også kan ta opp PFAS i viss grad. Grenseverdier innen EU for PFAS4 (individ og sum) gjelder fra 2023. Det finnes også en anbefaling i EU om screening innen 2022-25.