Sukker i grovfôr

I de senere år har det vært en økende interesse rundt sukker og stivelse til hest. Dette fordi sukker og stivelse forbindes med flere fôringsrelaterte sykdommer. Grovfôr utgjør den største andelen av hestens totale fôrrasjon, og det er stort fokus på å produsere grovfôr med lavt innhold av sukker. Men hva kan man gjøre for å oppnå det?

Ikke-strukturelle karbohydrater bruker plantene til vekst. Sukker produseres gjennom fotosyntesen og lagres som stivelse i korn, eller fruktan i vanlige engvekster. Sukker og stivelse brytes ned enzymatisk og tas opp i hestens tynntarm.

Hesten har en god enzymatisk fordøyelse av enkle sukkerarter, mens stivelse er tyngre å fordøye.  Om hesten får for mye stivelse i rasjonen vil ikke tynntarmen klare å ta opp alt, og en del gå videre til baktarmen hvor det vil bli fermentert av mikrober. Om det her oppstår en ubalanse mellom lettfordøyelige karbohydrater i forhold til fordøyelig fiber vil det kunne føre til surt miljø i baktarm, som er uheldig for hestens helse og prestasjon. Fruktan fermenteres utelukkende i hestens baktarm. De mengder fruktan som finnes i norsk grovfôr anses i utgangspunktet ikke som problematisk for friske hesters helse.

En frisk hest i normalt hold, som gis mulighet for tilstrekkelig med aktivitet, har sjelden problemer med sukkerinnholdet i norsk grovfôr. For hester og ponnier som har risiko for sykdommer som forfangenhet, insulinresistens (EMS) og Cushing Syndrom (PPID), bør man være mer restriktiv i fôring med sukker.

Stivelse i grovfor

Stivelse er et lagerkarbohydrat, og finnes som opplagsnæring hos enkelte plantesorter. Når vi tenker på stivelsesrike fôrmidler i Norge, er dette først og fremst korn en snakker om. Norske gressarter inneholder derimot lite eller ingen stivelse. Analyser utført hos Eurofins Agro viser at stivelsesinnholdet i norsk høy og tørr høyensilage (analysert til hest) stort sett er lavere enn 10 gram per kg tørrstoff. Dette er tilnærmet lik null, og stivelse er derfor ikke en analyse vi til vanlig anbefaler på grovfôr av vanlige engvekster.    

Sukker og fruktan i grovfor

Gress produserer sukker gjennom fotosyntesen og lagrer dette som fruktan. Sukker brukes til plantevekst og fruktan bruker plantene som energikilde når mangel på sol hemmer fotosyntesen. For grovforprodusenter er et lavt sukkerinnhold i grovfôr til hest en velkjent problemstilling. 

Sollys
Styrken på solstrålingen er viktig for fotosyntesen. Sterk stråling vil gi en større fotosyntese og dermed også en høyere sukkerproduksjon. På natten, når sollyset ikke er tilstrekkelig for å holde fotosyntesen i gang, tømmes sukkerlageret. Av den grunn anbefales det ofte å slå gress til hest tidlig på morgenen. Da er ofte sukkernivået på det laveste.    

Temperatur
Temperaturen er viktig for plantevekst og dermed også sukkerinnholdet. Gress vokser ikke ved lav jordtemperatur, men sukkerproduksjonen kan fortsette selv om det er kaldt. Dette resulterer i at ved lavere temperaturer vil ikke sukkeret som produseres i løpet av dagen forbrukes til plantevekst i stor grad, og planten vil heller lagre dette og dermed få et høyere sukkerinnhold. 

Tilgang på vann og næring
Sammen med vann og næringsstoffer fra jorda bruker planten sukker til plantevekst. Dette vil si at faktorer som stimulerer plantevekst samtidig vil reduserer sukkermengden i gresset. En optimal gjødsling vil derfor være positivt på veien til et godt resultat. For god gjødselsplanlegging anbefaler vi en utvidet næringsanalyse av grovfôret, hvor man inkluderer mineralanalyse, samt analyser av jorda. 

Nok tilgang på fuktighet er også viktig. Grunnen er at under tørre forhold stopper planteveksten. Sukkeret som nå produseres vil i stedet lagres til bedre tider for plantevekst. 

Vekststadium
Plantens vekststadium har betydning for innhold av sukker. Ungt gress har mye blad i forhold til stengel, og det er i  bladet sukkerproduksjonen foregår.  Det vil nå være en stor del av planten som produsere sukker, som igjen kan gi et høyt sukkerinnhold totalt. Om den gjennomsnittlige døgntemperaturen er god for gressvekst, vil det også være en sterk plantevekst. Dette forbruker mye sukker. 

Etter som gresset blir eldre vil planteveksten avta. Dette gjelder spesielt etter blomstring. Når planteveksten avtar reduseres sukkerproduksjon, men samtidig vil også mindre sukker forbrukes. Dette vil i stedet lagres som furktan, hovedsakelig nederst på stengelen. 

Gressarter
Ulike gressarter inneholder ulike mengder sukker og fruktan. Ofte nevnes raigras som mindre velegnet til hest. Grunnen til det ar at raigras gjerne har en høy fôrverdi og mer sukker enn hva man ønsker til hest. En skal likevel være klar over at fôrverdien synker raskt etter skyting, og det er den faktiske næringsverdien som er avgjørende om et slikt grovfôr er velegnet eller ikke til hest. For å redusere faren for høyt sukkerinnhold anbefales gjerne frøblanding tilpasset hest. 

Årstidsvariasjoner
Generelt inneholder gress mer sukker på våren og høsten. Tidlig på våren er ofte nettene kalde og planteveksten svak. Da lagres sukkeret,  slik at veksten kan komme raskt i gang når døgntemperaturen heves. På høsten er gresset ofte gammelt og veksten dårlig, samtidig som næringstilgangen i jorda er begrenset og nattetemperaturen er lav. Dette kan gi en høy sukkerproduksjon på dager med mye sol, mens forbruket til plantevekst derimot er lav. 

Etter slått
Rett etter slått vil fortsatt noe celleånding finne sted, og sukker forbrukes. Celleånding er avhengig av fuktighet og vil derfor avta ettersom gresset tørker. En rask tørkeprosess er viktig for en god hygienisk kvalitet, men vil samtidig bevare mer av sukkeret.  Har grovfôret et høyt innhold av uønskede mikroorganismer, er det lite egnet som hestefôr til tross for et lavt sukkerinnhold.

Sukker i gresset gir bedre forutsetting for en vellykket ensileringsprosess. Dette fordi melkesyrebakteriene bruker sukker som næringssubstrat. I et våtere fôr med en vellykket ensileringsprosess, vil det derfor være et lavere innhold av sukker og fruktan enn i høy og tørr høyensilage.  

Ulike metoder fôr sukkeranalyser

Det finnes flere ulike metoder for å analysere sukker. Noen har kanskje hørt om vannløselige karbohydrater (WSC) og etanolløselige karbohydrater (ESC)? Metoden kalt vannløselige karbohydrater analyserer for fruktan, fri fruktose, fri glukose og sukrose. Metoden etanolløselig sukker analyserer for enkle sukkerarter i et bredere spekter enn vannløselig karbohydrater, samt at den utelater fruktan. 

Etanolløselig sukker kan analyseres med ulik etanolfortynning, da gjerne med 40 % eller 80 % fortynning. Hos Eurofins Agro brukes 40 % fortynning (EC No. 152/2009). Dette er en internasjonal standard og  NorFor sin referansemetode. 80 % fortynning vil ta med seg flere langkjedede karbohydrater. Dette vil kunne overestimere innhold av sukker, spesielt i mer stivelsesrike fôrmidler som maisensilage. Sukker er med i alle være pakker med næringsinnhold til hest.

For å analysere fruktan bruker Eurofins Agro en direkte analyse, og ikke en beregnet verdi med utgangspunkt i flere sukkermetoder. I dag analyserer vi fruktan i høy og tørr høyensilage med mer enn 75 % tørrstoff. 

Se analyser >