Grovfôranalyse til hest - hva forteller analyserapporten?

Hesten er skapt for å spise store deler av dagen og en fiberrikt diett fremmer helse og prestasjon. Hesten skal først og fremst få dekket sitt næringsbehov gjennom grovfôret, og en grovfôranalyse gir deg den kunnskap du behøver for å sette opp en optimal fôrplan. Her kommer en kort innføring i hva analyserapporten forteller oss.
 

Tørrstoff (TS)

Alt fôr består av tørrstoff og vann, og det er i tørrstoffet næringen sitter. Hos Eurofins Agro er alle analyserte verdier oppgitt per kg TS. Dette gjør det enkelt å sammenlikne ulike partier med grovfôr selv om tørrstoffet er forskjellig.
I stående gress er tørrstoff gjerne 20 til 22 %, mens i den andre enden av skalaen finner man lagringstørt høy. For at grovfôr skal være lagringstørt må tørrstoff være 85 % eller mer. Konservert fôr som ikke er lagringstørt kalles ensilasje og må oppbevares lufttett.

Aske

Aske er det samlede mineralinnholdet i grovfôret. Blir innholdet av aske høyere enn 100 gram per kg TS kan dette være en indikasjon på jordinnblanding. I jorda finnes mikroorganismer som kan påvirke den hygieniske kvaliteten negativt.  

Energi

Energi henter dyra fra ulike organiske komponenter, og i grovfôr kommer energien først og fremst fra fordøyelig fiber. Nettoenergien i fôret benevnes som Forenhet Hest (FEh).
På bakgrunn av energikonsentrasjonen deles grovfôr inn i fem H-klasser. Her er H1 mest energirikt, mens H5 har lavest energiinnhold. Hva som er det mest egnet til hest avhenger av ulike faktorer som rase, vekt, aktivitetsnivå, drektighet, laktasjon og om hesten er utvokst eller bare behøver vedlikeholdsfôr.

Fiber

For god helse og prestasjon er det viktig med et godt miljø i hestens baktarm. Dette oppnås med nok fordøyelig fiber i dietten. På analyserapporten oppgis den totale mengden fiber som NDF. NDF består av celleveggstoffene hemicellulose og cellulose, samt det ufordøyelig lignin. På analyserapporten oppgis også ADF (cellulose + lignin) og ADL (lignin).
Etter som gresset blir eldre vil andelen NDF øke, men det gjør også andelen lignin (ADL). Når lignin binder seg til fiber vil fibret bli ufordøyelig for hesten. Spesielt etter blomstring går fordøyeligheten av fôret ned og energikonsentrasjonen vil reduseres tilsvarende. Til hest sier man gjerne at NDF bør ligge mellom 550 til 650 gram per kg TS.
Til hest brukes også analyse av råtrevler. Dette er en eldre metode for fiber, som i nyere tid er erstattet med NDF. Råtrevler gir et relativt godt bilde på fiberinnhold i korn, men er ikke en like god metode til grovfôr.

Protein og fordøyelig protein

Hestens proteinbehov er egentlig et behov for aminosyrene, som er nitrogenholdige byggesteiner i protein. I grovfôr kan proteininnholdet varierer mye med faktorer som høstetidspunkt, klima, gjødsling og botanisk sammensetning. 
Verdien av protein sier noe om hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i planten, men lite om hvilke næringsverdi dette har for dyret. Da må man i stedet se på fordøyeligheten av proteinet. Til hest brukes fordøyelig protein i beregning av proteinbehovet, og denne blir  igjen sett i sammenheng med hvor mye energi hesten behøver. På rapporten oppgis derfor fordøyelig protein både per kg TS og som mengde fordøyelig protein per FEh.    

Sukker og fruktan

Gress produserer sukker gjennom fotosyntesen og lagrer dette som fruktan. Deler av sukkeret blir så brukt videre til plantevekst. Sukker gir også næring til melkesyrebakteriene i ensileringsprosessen, men ensilasje til hest er ofte såpass tørt at denne prosessen er sterkt redusert.
Sukker blir gjerne satt i sammenheng med en rekke fôringsrelaterte sykdommer, og til hest er det derfor ønskelig med et lavt sukkerinnhold i det ferdige produktet. Dette gjelder spesielt hester som er disponert for fôringsrelaterte sykdommer.
Fruktan kan skape ubalanse i hestens baktarm, men anses i dag ikke å være den store synderen med tanke på fôringsrelatert forfangenhet. De viktigste tiltakene for å unngå sykdom er lang tilvenning ved alle fôrskifter, samt å unngå overvekt.

Stivelse

Norske gressarter inneholder lite eller ingen stivelse , og stivelse er først og fremst opplagsnæring i kornplantene. Hos Eurofins Agro er stivelse bare inkludert i analysepakkene for maisensilasje, helsæd og fullfôr. Om det er ønskelig med stivelse på vanlige engvekster må dette bestilles som en tilleggsanalyse. 
På analyser utført hos Eurofins Agro ligger stivelsesinnholdet i høy og gressensilasje stort sett lavere enn 1 % stivelse per kg tørrstoff. Dette er tilnærmet lik null, og stivelse er derfor ikke en analyse vi til vanlig anbefaler på norske engvekster.

pH

En vellykket ensileringsprosess domineres av melkesyrebakterier som forbruker sukker og senker pH raskt. Det meste av grovfôr til hest har gjerne tørrstoff over 50 %. Et høyere tørrstoff reduserer ensileringsprosessen, slik at pH kan være høy uten at fôret er feilgjæret. 

Mineraler

Innhold av mineraler i grovfôr påvirkes av faktorer som gjødsling, konsentrasjon av plantetilgjengelige mineraler i jordsmonnet, jordart, utvasking, artssammensetning og plantenes utviklingsstadium. Innhold av de ulike mineralene kan derfor variere mye mellom ulike landsdeler, men også mellom ulike skifter til en og samme produsent.
Hesten kan ikke produsere mineraler selv, og nødvendige mineraler må derfor tilføres gjennom dietten. For lite av et eller flere mineraler over tid kan gi mangelsykdommer. Motsatt er det en forgiftningsfare om hesten får i seg for mye. For mye av enkelte mineraler kan også hemme opptaket av andre mineraler.
En mineralanalyse av grovfôret vil gi deg svar på hva akkurat ditt fôr inneholder, slik at man lettere kan tilpasse rasjonen med kraftfôr og mineraltilskudd.

Hygienisk kvalitet

Den hygieniske kvaliteten vil si forekomsten av mugg, bakterier, sporer og gjærsopp.  Disse mikroorganismene lever naturlig i miljøet rundt oss og behøver som oftest luft for å formere seg. Selv et grovfôr av god kvalitet vil ikke være helt fritt for de uønskede mikroorganismene. Det er derfor viktig med god håndtering, både under produksjon og ved lagring av fôret.
Høye forekomster av ulike mikroorganismer kan påvirke helse og prestasjon negativt.