E. coli - STEC
Escherichia coli er en normalt forekommende tarmbakterie som finnes i store mengder i tarmen hos varmblodige dyr og mennesker. Enkelte varianter av E. coli har imidlertid spesielle egenskaper som gjør dem i stand til å forårsake tarminfeksjoner hos mennesker. Disse kalles for shigatoksinproduserende E. coli (STEC).
En undergruppe av STEC bærer ikke bare genene for shigaoksin (stx), men også et annet virulensgen, eae (intimin) og heter enterohemoragisk E. coli (EHEC). Shigatoksinproduksjon er en essensiell patogenitetsfaktor hos alle EHEC. Denne defineres som den humanpatogene variantene av STEC, dvs. varianter som forårsaker sykdom hos mennesker. EHEC blir videre karakterisert som høy- eller lavvirulent avhengig av Shigatoksin-profil da Shigatoksinet forekommer i flere varianter. I tillegg kan man kategorisere EHEC i forhold til serotype og tilstedeværelse av ulike virulensfaktorer. Av andre virulensfaktorer er evnen til å feste seg til tarmen (adheransefaktoren Intimin), en essensiell virulensfaktor for EHEC.
Se oversikt over utbrudd relatert til Campylobacter hos European Food Safety Authority (EFSA) her.
Hvilke produkter er bakterien knyttet til
STEC kan finnes i en rekke matvarer slik som kjøtt og kjøttprodukter (hovedsakelig storfe/småfe), frukt/grønnsaker/spirer, upasteuriserte meieriprodukter, upasteurisert frukt og grønnsaksjuice, samt forurenset drikkevann.
USA og Canada har lenge vært oppmerksom på at mel er en mulig smittekilde for STEC. Nå viser også en tysk studie at STEC påvises i 10-30% av melprøvene.
Påvisning
Påvisning av STEC fra næringsmidler gjøres ved bruk av PCR-baserte metoder som påviser genene som koder for Shigatoksinet (stx) og virulensfaktoren intimin (eae) direkte i matriks. Etter positiv PCR for stx- og/eller eae-gene følger identifisering og verifisering av bakterieisolater fra prøven. Det finnes ikke noe selektivt dyrkningsmedium for påvisning av STEC.
Reservoar
STEC finnes vidt utbredt hos drøvtyggere, f.eks storfe og sau, og utgjør sannsynligvis en del av den normale tarmfloraen hos disse dyrene. Blant drøvtyggere regnes storfe som det viktigste reservoaret. Menneske smittes gjennom fekalt forurenset mat og vann, men også gjennom direkte kontakt med bærerdyr eller syke mennesker.
Vekstvilkår
E. coli har et vekstoptimum ved 37°C, men kan vokse ved temperaturer mellom 7°C og 48°C. Det er imidlertidig vanskelig å fastsette eksakte toleransegrenser for vekstfaktorer som temperatur, pH, NaCl-konsentrasjon og vannaktivitet. STEC-stammer viser seg ofte å være noe mer hardføre (spesielt mer syrestabile) enn vanlig E. coli.
Viktighet i Norge
Antallet tilfeller av EHEC har økt jevnt de siste 10-15 årene og ligger rundt 500 i 2018 og 2019. Nedgang i antall tilfeller i 2020 må sees i sammenheng med koronapandemien. Med untak av 2020, hvor det ikke er meldt om noe smitteutbrudd i Norge, har det vært forholdsvis mange lokale og nasjonale utbrudd av EHEC-sykdom de siste årene.
I 2019 ble det meldt 4 mindre næringsmiddelbårene utbrudd med EHEC O157:H7 og et nasjonalt utbrudd av EHEC O157:H2 (8 tilfeller). Utbruddsetterforskning som ble satt i gang kunne ikke finne kilden til sistnevnte utbrudd.
Påvisning og analyser
Tradisjonelt sett har det vært serogruppe O157 som har vært assosiert med alvorlig sykdom blant EHEC-variantene - og det har derfor vært fokus på å gjennomføre analyser basert på denne varienten. I løpet av tidsrommet 2012-2021 har ca. 15 % av påvist EHEC i Norge vært av serogruppe O157. De vanligste serogruppene involvert i sykdom i Norge i dette tidsrommet har vært 026, O103, O145 og O146. Den samme tendensen ser man i andre land i verden og man referer til «the big 6» som omfatter 6 serogrupper som ofte er involvert i alvorlig sykdom (026, O45, 0103, 0111, O121 og O145) i tillegg til O157. I Storbritannia meldes det om et økt antall tilfeller av sykdom forårsaket av EHEC av serogruppe O26 de siste 10 årene.
Vi utfører analyser basert på hvilke virulensgener som er tilstede hos bakterien. Tidligere ble det analysert for serotype O157:H7, men siden andre serogrupper som er nevnt ovenfor også er potensielt sykdomsframkallende, gjøres det nå analyser basert på hvilke virulensgener som er tilstede hos bakterien. Felles for sykdomsframkallende E. coli er at de kan produsere shigatoksiner (Stx) og at de har evnen til å feste seg i tarmen (dvs. produserer adheranseproteinet Intimin). Les mer om endringen her.
Symptomer og inkubasjonstid
Vanlig inkubasjonstid er 3-4 dager, men variasjon mellom 1-14 dager kan forkomme. Infektiv dose kan være svært lav og ligger mellom 10-100 bakterier totalt. Infeksjon forårsaket av EHEC kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad. Det kan variere fra et asymptomatisk forløp eller ukomplisert diaré til alvorlige tilfeller av massiv blodig diaré. I 10-15 % av tilfellene, særlig hos barn, eldre og immunsupprimerte, kan infeksjonen gi utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt som kan være dødelig.
Forebygging
For å forebygge infeksjon med EHEC bør all kjøttfarse være godt gjennomstekt eller gjennomkokt, andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten. Unngå upasteurisert melk og andre produkter laget av upasteurisert melk og skyll grønnsaker som skal spises rå godt.
Infeksjon med EHEC påvises spesielt i sommermånadene og det er derfor viktig å oppbevare maten ved kjøletemperatur (+4°C) og huske kjøleboks i sommervarmen.
Lovverket
Forordning (EF) nr. 2073/2005, også kalt næringsmiddelhygieneforskriften, krever analyse av Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) i spirer og frø til spireproduksjon. Utover det krever forskriften analyse av E. coli, men ikke STEC, blant annet i produkter av rå melk, ost, kjøtt og kjøttprodukter, og grønnsaker og fukt.
Hva kan vi hjelpe med?
Eurofins Food & Feed Testing Norway AS tilbyr analyse av Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) i alle typer næringsmidler. Ta kontakt for mer informasjon, så hjelper vi deg gjerne videre.
Kilde: FHI, Mattilsynet, German Federal Institute for Risk Assessment, FDA, Food Safety News