Pesticider/Plantevernmidler

Det har de siste årene vært stort fokus på bruk av plantevernmidler i landbruket og hvilke negative påvirkninger dette kan ha på menneske, dyr og miljø. Det har blant annet vært saker i media om planteverningredienser som kan være skadelige (glyfosat). Plantevernmidler har også en positiv side i forhold til matsikkerhet, med beskyttelse for plantene slik at det er så optimale forhold som mulig og at man får gode vekstforhold og avlinger.

Hva er et pesticid/plantevernmiddel?

Pesticider er en samlebetegnelse på stoffer som skal virke mot skadelige/uønskede organismer (på klær, planter, hus etc). Plantevernmidler er en type pesticid som brukes for å bekjempe skadegjørere som ugress, insekter og sopp. Riktig bruk av plantevernmidler gir optimale vekstvilkår og bedre avlinger med høyere kvalitet.

Hvorfor blir plantevernmiddel brukt?

Plantevernmiddel blir benyttet for å beskytte planten/frøet mot skadelige/uønskede organismer. De blir primært brukt av landbruket, men brukes også innen skogbruk, gartneri og i hager.

Ved angrep av skadegjørere vurderes skadepotensialet og egnede tiltak iverksettes. Eksempler kan være vekstskifte og bekjempelse av ugress gjennom ikke-kjemiske tiltak (eks. mekaniske tiltak). Vekstskifte kan også være et godt tiltak mot enkelte sykdommer da mange plantesykdommer er artsspesifikke og angriper bare en eller to arter. Angrep av skadedyr kan variere mye fra år til år. Det kan gjøres ulike dyrkningstekniske tiltak for å redusere angrep, imidlertid har skadedyrangrepets omfang ofte en sammenheng med vær og klimaforhold. På grunn av store klimaendringer antas det at bruk av plantevernmidler vil måtte øke for å kompensere negativ klimapåvirkning.

Bruk av kjemisk skadegjøringsbekjempelse er siste benyttede tiltak, det brukes først og fremst for å forhindre at avlinger går tapt.

Et plantevernmiddel inneholder minst en aktiv ingrediens som enten beskytter planten mot sykdom/pest, påvirker vekst, konserverer eller hindrer vekst av uønskede planter eller deler av planter. På det norske markedet finnes det kjemiske midler mot ugress, soppsykdommer, insekter, midd og snegler. I følge plantevernforskriften skal man foretrekke preparater som er skånsomme mot miljø og helse. Ensidig bruk av kjemiske plantevernmidler kan føre til resistens, noe som er uønsket.

Internasjonalt brukes mye mer kjemiske plantevernmidler enn i Norge. Noe av dette kan skyldes at Norge har et klima og dyrkingsforhold som gjør at vi kan benytte mindre kjemiske plantevernmidler enn i sydligere strøk. På bakgrunn av dette kan det forekomme mer kjemiske plantevernmidler i importert råvare og mat enn i norskprodusert mat. Dessuten kan det forekomme bruk av kjemiske plantevernmidler som ikke er lov å bruke i Norge og EU, så derfor er det viktig å ha kontroll på hva som er brukt i varer som importeres. Les mer om etylenoksid her.

I hvilke produkter benyttes plantevernmiddel?

Plantevernmidler brukes hovedsakelig i landbruksprodukter. Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir god oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler for bruk i Norge. Denne gir oversikt over hvilke plantevernmidler som er lov å bruke på ulike vekster.

I plantevernleksikonet.no kan man også finne informasjon om ulike planteskadegjørere. Ulike plantevernmidler benyttes på ulike vekster, mot ulike skadeangrep. Det finnes derfor en mengde forskjellige plantevernmidler. Etter bekjempelse av skadegjørere med kjemiske plantevernmidler, skal avlingen ha en karenstid før den gjøres tilgjengelig for salg. Dersom dette ikke overholdes, vil plantevernmidler følge med produktene inn i verdikjeden til fôret og maten vår.

De fleste plantevernmidler har en hydrofobisk karakter som gjør at de tas opp i organismen som konsumerer produkter behandlet med plantevernmidler, og kan lagres i fettvev over tid. Plantevernmidler er i utgangspunktet giftige, men også deres metabolitter kan være giftige. Mange plantevernmidler akkumuleres i næringskjeden og med blant annet mennesket på toppen av pyramiden er det viktig å ha kontroll på mengde pesticider i råvarer og næringsmidler.

Den største utfordringen men plantevernmidler i næringsmidler er ikke nødvendigvis plantevernmidler som benyttes i Norge, men heller rester av plantevernmidler i produkter som importeres fra utlandet. I andre verdensdeler kan det være andre regelverk enn i Norge/EU og man kan også vært utsatt for feil bruk og ulovlig bruk av plantevernmidler.

I og med at regelverket kan være forskjellig fra land til land og fra verdensdel til verdensdel er det viktig å vite hva man skal lete etter. Siden det kan være snakk om flere hundre forbindelser så er det viktig å velge riktige analyseparametere.

Regelverk i Norge og EU

Plantevernmidler i Norge er regulert i henhold til forskriftene som er definert i EU. Det er strenge retningslinjer for godkjenning av plantevernmidler i EU. Før en aktiv ingrediens kan benyttes i et plantevernmiddel i EU, så må den først gjennom en omfattende godkjenningsprosess. En aktiv ingrediens kan kun benyttes om det samsvarer med kriteriene gitt i EC 1107/2009. Les mer om godkjenningsprosessen.

Deretter må selve plantevernmiddelet godkjennes av de nasjonale tilsynsmyndighetene (i Norge er dette Mattilsynet). Liste over godkjente plantevernmidler i Norge er gitt her.

Det er opprettet en database hvor alle de tillatte aktive forbindelsene i EU er listet opp, denne er tilgjengelig her.

Hvilke helsefarer kan inntak av plantevernmidler forårsake?

Grensefastsettelsen av toksisiteten til plantevernmidler på mennesker og dyr settes av internasjonale og nasjonale myndigheter. Noen stoffer er mer giftige enn andre. Noen stoffer er akutt toksiske og andre kan ha mer langtidseffekter.

Ulike plantevernmidler kan være mer eller mindre spesifikke og de ulike plantevernmidler inneholder ulike aktive stoffer og co-formulering. Avhengig av dette så kan inntak av ulike plantevernmidler ha ulik toksisitet på for eksempel mennesker. Helsefaren vil dermed variere fra produkt til produkt.

Glyfosat

De vanligste plantevernmidlene som benyttes i Norge inneholder den aktive ingrediensen glyfosat (se figur 1). Glyfosat benyttes først og fremst til brakklegging av mark og benyttes ikke som plantevernmiddel på næringsmiddelprodukter da den dreper alle plantetyper. Glysfosat er tillatt å benytte på gulmodent bygg for bekjempelse av ettervekst som kveke. Glyfosat er godkjent i EU frem til 15.12.2022.

Figur 1: Struktur glyfosat

EFSA og ECHA har per september 2021 startet drøftinger rundt godkjennelsen av glyfosat. Endelig avgjørelse er ventet å komme i andre halvdel av 2022. Les mer her.

^Referanser

^{Forskrift om plantevernmidler}
^{https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-06-455/*#*}
^{Pesticider EU}
^{https://ec.europa.eu/food/plants/pesticides_en}
^{Godkjenning av plantevernmidler, Mattilsynet}
^{https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/}
^{Plantevernguiden}
^{https://www.plantevernguiden.no/}
^{Plantevernleksikonet}
^{https://www.plantevernleksikonet.no/}
^{Fakta om glyfosat https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/fakta_om_glyfosat.3100/binary/Fakta%20om%20glyfosat}
^{EFSA Glyfosat}
^{https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/glyphosate}
^{Nationen - glyfosat}
^{https://www.nationen.no/verden/tyskland-vil-forby-glyfosat-innen-2023/}
^{Bondelaget – glyfosat}
^{https://www.bondebladet.no/aktuelt/ny-rapport-glyfosat-ikke-kreftfremkallende/ 10. EFSA-Video om plantevernmidler https://youtu.be/aTm7i84mcMI}