Skalldyr
Skalldyr kan defineres noe ulikt, men i dagligtale betegnes både muslinger og krepsdyr som skalldyr til tross for at dette er helt forskjellige arter. Skalldyr er i utgangspunktet mat som er smakfull, næringsrik, sunn og inneholder en rekke stoffer som er gode for oss. En må likevel være oppmerksom på kvaliteten på produktene, slik at det er trygt å spise.
Skjell/muslinger
Dyrking av blåskjell og høsting av østers, haneskjell, kamskjell og andre skalldyr er en næring i utvikling med potensielt store muligheter langs norskekysten. Skjell livnærer seg ved å filtrere store mengder sjøvann for alger. Ved filtrering av næring kan skjell også ta opp uønskede stoffer eller mikroorganismer som algetoksiner, tungmetaller, dioksiner/PCB, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), per- og polyfluorerte stoffer (PFAS), virus og bakterier. Skjell kan for eksempel ta opp tarmbakterier hvis oppvekstområdet ligger nært kloakkutslipp eller er eksponert for fekal forurensning fra varmblodige dyr. Mengde E. coli gir grunnlag for klassifisering av skjell. Skjell fra et A-område kan gå direkte til konsum, mens skjell fra B- og C- områder må gå gjennom rensing før de kan selges. Dersom en plukker blåskjell til eget bruk så bør blåskjellvarselet i matportalen sjekkes før blåskjellene høstes.
Krepsdyr
Krepsdyr er både predatorer og åtseletere. Avhengig av hva individet spiser av mulige toksiske stoffer kan dette gjenspeiles og akkumuleres i dyret. Typisk eksempel er at taskekrabber som spiser skjell med algetoksiner, selv kan bli toksiske. Algegifter akkumuleres i hepatopancreas (brunkjøttet). Dersom en ønsker å fange taskekrabber bør en på forhånd sjekke om det er mye algetoksiner i området. Alle krepsdyr som går til humant konsum, er bunnlevende og de tar til seg lokal næring. Avhengig av renheten på sedimenter og nærheten til eventuelt utslipp kan dyrene på lik linje med skjell få i seg ulike mengder med mulig toksiske stoffer som dioksiner, PCB, PFAS, tungmetaller etc.
Analyser
Det er viktig å kontrollere innholdet av uønskede stoffer og mikroorganismer i skalldyr som skal gå til humant konsum. Dette for å sikre matvaretrygghet og dokumentere ovenfor forbrukerne at skalldyrene er trygge å spise og i tillegg at de er av høy kvalitet. Grenseverdier for enkelte parametere og næringsmidler er angitt i forskrift for visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Et utvalg av våre analyser:
- Mikrobiologi (Salmonella, Enterokokker og E.Coli)
- Dioksiner og PCB
- PFAS (Per- og polyfluorerte stoffer)
- Tungmetaller (Kvikksølv, Kadmium, Bly og Arsen)
- Bromerte flammehemmere
- PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner)
- PSP (Paralytic Shellfish Poisoning)
- DSP (Diarrhetic Shellfish Poisoning)
- ASP (Amnesic Shellfish Poisoning)
Referanser
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-07-03-870.
https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-37