Slått og slåttetidspunkt til hest

Valg av slåttetidspunkt bør velges med tanke på hvilke dyr og produksjonsform grovfôret skal brukes til. Hesten krever et grovfôr med relativt mye struktur og lav fordøyelighet, men hvordan oppnår du dette? Her kommer en kort innføring i hva som påvirker grovfôrets næringsinnhold.

Det er mange faktorer som påvirker veksten i enga.  Gjødsling, jord, nedbør, sol og temperatur er noen av dem. Vekstsesongen starter på forskjellig tidspunkt hvert år, så om du slår gresset samme dato 2 år på rad vil resultatene trolig bli ulike.

Gressets fenologiske utvikling 

Den fenologiske utviklingen vil si gressets utvikling gjennom vekstfasene. Hele veien fra gresset spirer med blad,  gjennom stengelstrekking og til akset blir synlig, samt videre til blomstring og til slutt frøsetting. Når 10 aks per kvadratmeter er synlig sier vi at gresset er ved begynnende skyting.  

Ulike gressarter skyter på forskjellige tidspunkt. I grovfôr til hest er ofte Timotei den dominerende arten. Dette er en art som gjerne skyter noe senere enn andre mye brukte gressarter, slik som Engsvingel.  Å slå gresset ved begynnende skyting vil gi et fôr med høyere næringsinnhold og mindre fiber (NDF) enn hva som er ønskelig til hest. Dette er utviklingstrinnet på gress der man gjerne slår grovfôr beregnet til melkeku.   

Til hest ønskes et lavere næringsinnhold. Ofte høstes grovfôr til hest rundt 14 dager etter begynnende skyting. Da vil gresset være rundt blomstring og dette ses ved at støvbærerne henger på akset. En må likevel ta høyde for at gressets utvikling variere med værforholdene. Varmt vær vil kunne gjøre at tiden mellom begynnende skyting og blomstring blir kortere, mens kaldt vær kan forsinke veksthastigheten.  

Gressets næringsinnholdet endres med alder

Tidlig i vekstfasen består gress av bladmasse, mens frem mot og etter skyting vil stengel og aks utgjøre en stadig større andel av den totale planten. Bladmassen inneholder mye lettfordøyelige næringsstoffer, slik at ungt gress har høy fordøyelighet med mye protein. I stengelen finnes det derimot mye fiber (NDF) som er mer tungtfordøyelig. Mer stengel i forhold til blad vil redusere plantens fordøyelighet og proteininnhold. Etter som gresset blir eldre vil mer lignin binde seg til NDF og gjøre fiber ufordøyelig for hesten. Denne prosessen øker betraktelig etter blomstring, og næringsverdien i gresset vil da reduseres ytterligere. 

Sukkerinnhold henger sammen med fotosyntese og plantevekst. Lange og solfylte dager stimulerer fotosyntesen. Dette gir en høy sukkerproduksjon. God plantevekst vil derimot forbruke sukker. God plantevekst får en ved tilgang på vann, nok næring og optimal temperatur fram til gresset er utvokst ved blomstring. Plantene forbruker også sukker om natten når det er mørkt. Grovfôr til hest er ofte slått på et relativt sent tidspunkt, gjerne omkring blomstring. Eldre gress etter blomstring vil ha lavere plantevekst, samtidig med at fotosyntesen kan opprettholdes under gunstige forhold. Dette gjør at sukkerinnholdet kan bli høyt.

Årsvariasjoner

Fjorårets analyserapport sier lite om årets resultat. Å slå gresset på samme dato to år på rad gir ingen garanti for et likt resultat. Valg av slåttetidspunkt må ses ut fra hvor langt gresset har kommet i den fenologiske utviklingen. Her er utfordringen å finne det optimale høstetidspunkt med tanke på både kvalitet og kvantitet. 

Tidlig slått gir i regelen mindre mengde fôr med høyere næringsinnhold, mens en sen slått gir mer fôr med lavere næringsinnhold. Det er imidlertid store variasjoner basert på engas alder og artssammensetning, værforhold på stedet, samt jordart og gjødsling av skiftet. Som et eksempel vil gjødsling av enga påvirkes av blant annet nedbør. For at gjødsla skal trenge ned i jorda og bli tilgjengelig for plantene, behøves det nok fuktighet. Blir det derimot for mye nedbør kan dette gi utvasking av viktige næringsstoffer tilført gjennom gjødsel. 

1 slått eller 2 slått

Generelt kan man si at ved normale forhold vil 2. slått ha mer protein, samt mindre energi og fiber enn 1. slått. Videre vil gjerne 2. slått gi en lavere avlingsmengde grunnet mindre stengelstrekking i gjenveksten. Lavere innhold av fiber (NDF) i 2. slåtten gjør at gresset faller raskere sammen og blir vanskeligere å tørke til høy.  

For hesten har det lite betydning hvilke slått det fôres med. Det viktigste er at gressets faktiske næringsinnhold egner seg som fôr til hest, og for å vite dette behøves representative grovfôranalyser. Husk også på at den hygieniske kvaliteten må være god til hest. Grunnen er at hesten er mer sensibel enn mange andre dyreslag med tanke på dårlig hygienisk kvalitet.  

Ikke glem å gjødsle

En optimal gjødsling av enga er viktig selv når målet er et grovfôr med lav fordøyelighet. Med rett gjødsling kan en få et grovfôr som er bedre tilpasset hest med tanke på protein og sukker, samt en større avlingsmengde.

Det er forskriftsfestet at representative jordprøver skal tas hvert 4.- 8 år. For god gjødslingsplanlegging anbefaler vi at du tar ut jordprøver til analyse oftere. Slik kan du enklere følge næringsstatus i jorda, vurdere fjorårets gjødsling, samt planlegge neste års drift.

Eurofins Agro kan landbruksanalyser

Hos Eurofins Agro tilbyr vi alle de analysene du behøver for å sikre den beste produksjon av grovfôr til hest. Kombinerer du grovfôranalyse (næringsinnhold + mineraler) med en jordanalyse, vil dette også hjelpe deg på veien til en optimal gjødsling av enga.

Se analyser >