Gjør hesten klar for beiteslipp

Det nærmer seg beitetid og som alltid er det viktig med gode rutiner. Dette for å sikre at beiteperioden blir et positivt avbrekk for hesten. Her får du fem tips som kan hjelpe deg med en trygg overgang for de firbeinte. Visste du forresten at det er mulig å få analysert beitegresset ditt?
 

Selv om hesten er på beite, vil en balansert diett være like viktig som i en oppstallingsperiode med tilsvarende prestasjonskrav. Hestens næringsbehov endres ikke selv om konservert grovfôr byttes ut med gress. 

1. Gradvis tilvenning gir god beitestart

Hestens fordøyelse tåler dårlig brå fôrskifter, og all introduksjon av nytt fôr skal gjøres over tid. Friske hester i rett hold vil sjelden ha problemer med en fornuftig overgang fra vinterfôr til beitegress. En anbefaling er å starte med 15 minutters gressing for så å doble tiden annen hver dag. Etter 14 dager kan hesten være klar for en fin sommer på beite.

Til hester disponert for fôringsrelaterte sykdommer bør man derimot bruke lengre tid på beitetilvenning. Disse hestene bør også tilbys et skrinnere beite, og gjerne vente med tilvenningen til forsommeren. Grunnen er at vårgress kan bli alt for kraftig kost for disse hestene.

2. Gressets alder har betydning for næringsverdien

Tidlig på våren kan beitegress være kraftig kost, mens utover sommeren vil næringsverdien reduseres. Hester med et høyt næringsbehov må derfor ofte tilleggsfôres utover sommeren. Til hester disponert for fôringsrelaterte sykdommer kan situasjonen være en annen. For disse hestene kan kraftige beiter være direkte helseskadelig.

Ungt gress inneholder mye energi og protein, men lite fiber. I starten består gresset av unge skudd, og i det akset blir synlig sier vi at gresset skyter. Begynnende skyting av enga er når en del av akset er synlig på minst 10 skudd per kvadratmeter. Etter som gresset utvikler seg videre, vil stengelen utgjøre en stadig større andel av planten. Fiberinnholdet vil nå øke, på bekostning av næringsstoffer som protein og mineraler.

Fiber vil sammen med lignin fungere som plantens skjelett. Lignin er en aromatisk polymer som binder seg til de ulike fiberfraksjonene og gjør disse ufordøyelige. Etter som gresset blir eldre vil energiinnholdet gå ned grunnet et økende innhold av lignin i gresset. Spesielt etter blomstring øker hastigheten av denne lignifiseringsprosessen, og fordøyeligheten av gresset går raskt ned.    

3. Lufttemperatur og mengde sollys har betydning for gressets sukkerinnhold

Ved hjelp av sollys vil plantene produsere sukker gjennom fotosyntesen. På natten vil det derimot ikke være noe fotosyntese og dermed heller ingen sukkerproduksjon. Da bruker planten av de oppbygde energilagrene. Sukkeret bruker plantene til vekst. Høyere temperatur gir bedre vekst og dermed også et høyere sukkerforbruk.

Til hester disponert for fôringsrelaterte sykdommer ønsker man et lavt inntak av sukker. For slike hester kan det være lurt å begrense beitetiden til de tidspunktene på døgnet hvor sukkernivået er som lavest. Natt og tidlig morgen er ofte best, mens på ettermiddag og kveld vil sukkernivået kunne være høyt.

På sensommeren og tidlig høst vil døgntemperaturen synke. Dette reduserer gressets vekst, og dermed også forbruket av sukker. Varme dager og kalde netter fører til god sukkerproduksjon på dagtid, men lavt forbruk nattestid. Dette vil gi en opphopning av sukker og fruktan i gresset.  

4. Hyppig tilsyn av beitedyr sikrer en god helse  

Hester på beite skal ha daglig tilsyn, og vanntilførselen skal til enhver tid være god. Husk også at salt og mineraltilskudd er like viktig på sommeren som resten av året. Gjerder bør sjekkes jevnlig og gjenstander hestene kan skade seg på må fjernes.

Det skal aldri være flere hester på beite enn det er areal og mat nok til å håndtere. For mange hester på for lite område kan føre til stress, skader, parasittsmitte og feilernæring. Fjern også avføring der dette er praktisk mulig. Hester er kresne og begynner det å bli lite av foretrukne engvekster, kan de spise gress nærmere sin egen avføring. Dette øker faren for parasittsmitte.

5. Ta kontroll over beiteveksten på innmarksbeiter 

Beitepuss kan hindre vekst av ugress, samt stimulerer gjenvekst av gress. En del ugress kan være giftig for hest. Blir det dårlig med beitegress øker faren for at hesten spiser noe som kan være skadelig for den.

Hvis det legges til rette for at gresset skal vokse, vil man samtidig øke gressets forbruk av sukker. En optimal gjødsling er langt bedre enn å «overlate beite til seg selv». Ved å ta analyser av jorda vil det være enklere å sette opp en god gjødslingsplan. Her kan du finne informasjon om hvordan ta ut og sende inn jordprøver til analyse.

Analyse av beitegress

Visste du at det er mulig å analysere gress fra stående eng?  Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.  

Prøvematerialet må sendes inn på raskest mulig måte, da friskt gress har dårlig holdbarhet. Bruk gjerne vår ordning for returetikett.